Har du hørt om selskapet som vil lege sår med eggeskall? Eller om smelteverket fra Finnfjord som bruker spillvarmen til å dyrke mikroalger?
– Det er mye spennende som skjer rundt omkring i hele Norge, forteller direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth.
Likevel blir vi år etter år stemplet som «Nordens innovasjonsversting» i EUs innovasjonsindeks. Men blir vi det uten grunn?
Innovasjonskapasitet: slik kan norske egg få sår til å gro
– Jeg blir fremdeles overrasket over selskaper som holder på med ting jeg aldri har hørt om, sier Traaseth.
Innovasjonsdirektøren trekker frem flere gode eksempler på spennende innovasjon i Norge. Blant annet hvordan norske egg skal bli til plaster som leger sår på bare tre uker.
– Globalt amputeres det hvert 30. sekund på grunn av kroniske sår. Nå har norske forskere kommet frem til at de kan bruke hinnen rundt egget til å produsere et plaster. På denne måten blir 800 tonn søppel en ressurs — dette er sirkulær økonomi i praksis.
I den lille grenden Lefdal, finnes det et selskap med store mål. De ønsker å bli verdens største datala- gringssenter.
– De kombinerer en nedlagt gruve, kaldt sjøvann og ren norsk strøm. Et annet eksempel er et smelteverk fra Finnfjord som bruk- er spillvarmen til å dyrke mikroalger. Disse mikroalgene brukes igjen til fôr eller som proteiner. I tillegg har vi oppstartsselskapet Rocketfarm fra Sogndal som vil revolusjonere byggebransjen med roboti sering.
Så hvorfor havner vi så lavt på EUs innovasjonsindeks? Forklaringen er mer kompleks enn som så.
«Kraftig overrasket»
Da norske forskere undersøkte hva som ligger bak indikatorene i EUs innovasjonsindeks, er det ikke så rart at Norge havner midt på listen.
– Jeg kan fortelle dere at jeg er blitt kraftig overrasket, sier innovasjonsdirektøren.
Der fant forskere ut at den råvarebaserte delen av Statoil ikke er med. Statoil blir derfor sett på som lavteknologisk. Mange forsk- ningsindikatorer blir målt ut fra publiseringer og patenter. Det gir lite oppslutning når det i gjenn- omsnitt er fem ansatte i norske virksomheter. Den fanger heller ikke opp prosessinnovasjon i større bedrifter, der norsk næringsliv ut- merker seg spesielt godt
Vet verden hva vi egentlig kan levere til bordet — bortsett fra sjømat, olje, fjord og fjell?
– Vi skal fortsatt kommunisere alt det vi vet vi er gode på, men vi må gi mye mer plass til det nye, poengterer innovasjonsdirektøren.
Dette er verdt å ta med seg:
- EUS INNOVASJONSINDEKS:
– Det å ha innsikt i vår egen innovasjonskapasitet er viktig. Derfor har forskere undersøkt hva som ligger bak EUs innovasjonsindeks. De har funnet ut at vi ikke er så mye dårligere enn Sverige og Danmark på innovasjon. Vi har bare litt andre typer forutsetninger.
- INTERNASJONALISERINGSKOMPETANSE:
– Innovasjon Norge vil fokusere på å tilby helhetlig bistand fra nansiering til råd og kompetanse for å gi bedriftene et godt utgangspunkt for å nå utlandet.
- VI MÅ INVESTERE ANNERLEDES:
– Vi er nødt til å jobbe mer med hvor vi investerer pengene våre. Siden 1983 har vi puttet pengene inn i olje, gass og eiendom. Men kan vi nok om de nye markedsmulighetene?
- FREMTIDENS STATSBUDSJETT:
– Fra i dag og frem til 2030 er statsbudsjettet vårt i balanse. Fra 2030 blir det et gap mellom inntektene og utgiftene på statsbudsjettet. Dette gapet øker med fem milliarder kroner per år.