Steinar J. Olsen: På vei mot en sirkulær økonomi?

En av lovnadene til den blågrønne regjeringen er å gjøre Norge til et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Det forplikter regjeringen, men det forplikter ikke minst næringslivet til å tenke nytt, skriver Steinar J. Olsen.

Steinar J. Olsen, LederblikkDet er ingenting negativt ved at vi beveger oss mot en stadig mer sirkulær økonomi hvor ingen ressurser går til spille. Men det gjør at vi alle må tenke gjennom hvordan det som i dag betraktes som avfall kan benyttes på nye måter.

I Stormberg har vi jobbet med å utvikle nye produkter av gjenvunnet materiale i flere år allerede. I tillegg og vi har vi en rekke produkter av resirkulerte materialer på plass.

Vi vil videre.

Vi må gjøre mer enn å bare forholde oss til samfunnet rundt oss, men også se det store bildet. I tillegg vil vi komme dithen at vi som virksomhet ikke på noe måte eller områder er noe hinder, men snarere en aktiv bidragsyter til både samfunnet og hele planetens beste.

Det er et stykke å gå, men vi har ikke råd til å vente på at utviklingen skal kreve det av oss. Skal vi overleve på sikt må vi aktivt søke dit før utviklingen tar oss igjen.

Vi må få ressursbruken til å vare

Ett av de viktige stegene vi må ta på veien er ressursbruken vår. Et eksempel er polyester, som er fremstilt av fossilt råstoff og er produsert i så store mengder globalt at vi har mer enn nok allerede. Men løsningen er ikke å gå over til ull og bomull, for da vil vi tekstiler stjele verdifull matjord.

Utfordringen er ironisk nok å ta vare på denne skapte ressursen og få den til å vare og vare. Det vil være viktig både ut fra et miljø- og klimaperspektiv.

Vi har alle sett bilder av strender, fisker og fugler som er fulle av plast. Og vi kjenner alle til den klimabelastningen det er å fremstille materialer fra fossilt råstoff.

Resirkulering og oppsirkulering av disse materialene blir derfor mer og mer viktig for å beholde og øke verdien på dette materialet. I tillegg må vi selvsagt se på alternative materialer.

Dette må endres om Norge skal bli et foregangsland

Skal Norge virkelig bli et foregangsland må det i større grad legges til rette for at næringslivet skal kunne ta sitt ansvar og motivert nok til å gå utover det:

  • Toll og leverandørkjede: De fleste virksomheter har en mer eller mindre kompleks leverandørkjede. Hvert ledd i denne trekker på ressurser. Mens det er viktig å ta tak i eget hus er det vel så viktig å få med seg leverandørkjeden i retningen av en grønn økonomi. Vår erfaring er at denne mekanismen i stor grad er markedsstyrt og dermed avhengig av hva vi etterspør. De som ønsker å være med leverer det som skal til. Et virkemiddel er å gjøre det tollfritt å handle med klimavennlige produkter, slik at flere varer kan bli lønnsomme.
  • Innsamling og resirkulering: Mens vi i Norge er relativt gode på å samle inn, så er det mye å gå på når det gjelder resirkuleringen.
  • Gjenbruk: Det er i hovedsak overlatt til frivillige organisasjoner. Objektene og materialene som samles inn må bli flere, aktørene profesjonelle og tilbudet mer attraktivt.

Hverken regjeringen eller Stormberg befinner seg i et vakuum. Det i seg selv kan til tider være en vanskelig nok erkjennelse å komme til. Skal vi alle kunne blomstre er vi avhengig av at det samfunnet vi er en del av også blomstrer. Da må også være med på å beskytte jordens livgivende systemer.

Hvert eneste plagg vi selger er klimanøytralisert

For å kompensere for vårt karbonavtrykk har vi siden 2007 kjøpt FN-godkjente klimakvoter. Hvert eneste plagg vi selger er klimanøytralisert, både når det gjelder produksjon, transport og kundens bruk og vask. Det betyr at virkningen på klimaet er den samme som om vår virksomhet ikke hadde funnet sted. Slik må vi også tenke i en større sammenheng. Vi har også gjort en rekke tiltak som å tilby nedbrytbare handlenett, resirkulerte plagg og utfasing av bomull. Men vi må bli enda bedre på å avdekke hvor vi kan rasjonalisere ressursbruken. Det er bra både for bunnlinja og for miljøet.

Næringslivet har ikke noe andre alternativer enn å lykkes med det store arbeidet som ligger foran oss. Vi er en del av samfunnet og er alle avhengige av at systemene fungerer. Spesielt naturen som gir oss ren luft, vann og mat.